English schooltask:

"Use the Inernet and find videos and songs by Harry Belafonte and Bob Marley. Do you like these music styles? Why/why not?"

One thing I like about these artists is that their music are nice to listen to. It is also music that is different from the general pop songs. Marley and Belfonte use many instruments, I think this makes the songs
interesting. I also like these music because the songs often got a clear message. The songwriters use the songs to say something to people. Either it is about the society, political issues or love.

I don't listen to this type of music often. This is because I also like pop music. Fast songs makes me happy, and gives me a little bit of energy. A combination of Bob Marley and some popular pop music would be a good combinaton. So, maybe I should start to listen more at types like Marley and Belafonte?!

Julie

Mississippi burning

Some weeks ago we saw the movie Mississippi burning in class. Later we got some writing tasks to the movie, we should choose one. The task I chose says: Imagine you are a teenager living in the South in the 1960s. Write a diary entry where you reflect on the situation.

Here is my answer to the task:

Dear Diary!                                                                                                            March 14, 1960

I am glad I started to write this diary. I finally found a friend I can talk to about everything.

Today Joanna and I left for Mississippi to eat at one of the restaurants there. We went in, passed all the white, well dressed people in the restaurant, before we got to our part, “tables for colored people”. We sat down at one table and wanted to order. One problem with being a Negro is that it always takes so long to order. When you finally get a waiter, the food takes a lot of time, but I’m starting to get used to it.

When Joanna and I had eaten, and spent two hours at the restaurant, we went out. There where a lot of people in the street. I asked one of my friends what was going on. She told me that two FBI agents had arrived Mississippi to investigate a case. I understood that it was the disappearing of the two youth. No, it was three, two white and one black. All the black people in Mississippi are just talking about the disappearing of two white.   

Someone in the street began to wonder why the FBI agents came. The police in Mississippi came out and welcomed the two. I fast understood that the police and people not wanted the agents to investigate the case. They said that the case where solved, and that the three youth just had disappeared. But I knew that it wasn’t true. I knew that this would bring conflicts between the whites and Negros in Mississippi.

I will tell you more tomorrow.

A lot of kisses from your best friend, Julie!

Arne Næss and his deep ecology

This is the task I got at school: how does what you read about wildlife and what you read about pollution relate to Arne Næss's deep ecology that you have worked with in RLE. Write a short blog where you reflect on this.

Arne Næss (1912-2007) was a philosopher from Norway. He was the founder og deep ecology. Næss and his supporters meant that the human being had to change their way of living, instead of thinking that the nature had to adapt the humans. The deep ecology's main theme is to question the western way to live. They wants humans to thinke about the nature and animals before always themself.

I think todays writing in media about wildlife fits to Næss's theory. This is because the humans have to think about other before themselfs all the time. One example could be the animals. One of the animals that is among the endangered species is the tiger. We cut down their home, the forest, because we want to make papir and build buildings. We thinks about ourselfs before the result for the animals. I mean this is close to Arne Næss's thinking way in relation to deep ecology.

Another thing to think about is our way to live, especially in the western part of the world. F.ex. if all humans in world had lived like norwegians do today, there is a change that the world would go under. This is a typical example that shows that we got a livingway that is not good. I think Arne Næss's organic thinking way is a good theory. If all the people had began to think in this way, I think the world would bee a better place to live, for humans and animals in the hole world.  

Sources:
- Searching 10, page 214
- Horisonter 10, page 210-213

EU, EØS

Nyhetsvakt uke 3


Innledningsvis vil jeg si at i dette innlegget skal jeg skrive om Norges forbindelse med EU og EØS idag, og
hvordan Norge har blitt påvirket disse. Jeg vil også fortelle om hvordan EØS-avtalen har lønt seg økonomisk.

I 1994 var det avstemning i Norge om vi skulle bli medlem av EU eller ikke. Litt over 50 prosent av stemmene mente nei. Norge ble ikke medlem av EU, men undertegnet det samme året EØS-avtalen. Avtalen går ut på at Norge får inngang til EUs indre marked, men at vi ikke kan påvirke eller ta noen del i avgjørelsene som tas. I årene som har gått har Norge innført over 8000 EU-regler. Denne avtalen er en av de mest omfattende folkerettslige avtalene Norge har inngått.

Norge har tjent gode penger av å være med i EØS-avtalen. Avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge fordi næringspolitikken og økonomisk reguleringer er blitt EU-tilpasset. Det blir nå diskutert blant politikere og i media om det hadde lønt seg for Norges økonomi å bli medlem av EU, og ikke bare EØS-avtalen.

Det er også meninger om at Norge kanskje aldri skulle blitt medlem av EØS og at det er en demokratisk fiasko. I 1994 valgte vi å ikke bli medlem av EU. Norge ville være et fritt land, basert på egne lover og regler. Vi ville ikke la oss styre av andre lover. Idag har vi innført over 8000 EU-regler, som vi si over en tredjedel av alle lover og regler vi har i Norge. Partiene SV og Sp vil si opp hele EØS-avtalen fordi de mener det er mangel på demokrati. Nå diskuteres det om Norge har blitt en større del av en union de i starten sa nei til å være en del av.

Jeg mener dette temaet er relevant i faget RLE, hvis man tenker konsekvensetikk. Denne politikken handler om at man må tenke over hva utfallet av å være medlem av EU kan bli. Politikerene må også tenke over hva som kan skje hvis vi fortsetter å være med i EØS-avtalen, både hvordan det kan lønne seg og ikke lønne seg økonomisk og politisk for Norge. Men også hvordan innbyggerne etterhvert kommer til å reagere.

Denne saken er også viktig i samfunnsfag. Spørsmålet om EU eller ikke, og EØS eller ikke er noe som alltid kommer til å bli husket. Dette er noe som er viktig for norsk politikk, også med tanke på demokrati. Det er et spørsmål vi ungdommer kommer til å måtte stille oss selv, og kunne diskutere. Dette spørsmålet kommer til å bli enda viktigere når vi om noen år får stemmerett og skal være med å avgjøre hva som er best for Norge.

EU er noe som kommer til å bli diskutert mye framover i media. Det blir spennende å se hva som skjer framover. Trekker Norge seg ut av EØS-avtalen? Blir det en ny avstemning for eller imot EU? Eller blir det ingen forandring?

Kilder:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norge-tjener-fett-pa-EU-6743845.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Rapport-EOS-avtalen-er-en-demokratisk-fiasko-for-Norge-6742382.html

Refleksjonsnotat - RLE (utkast 2)

Oppgave:

Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode nok karakterer til å komme inn. Så sier imidlertig Stasi at du må bli informant, ellers får hun ikke plassen.

Under den kalde krigen jobbet Stasi som et hemmelig politi i Øst-Tyskland. Deres jobb var å kontrollere innbyggerene og sørge for å straffe og fengsle personene som var politisk uenige i kommunismen. For å ha oversikt over borgerne skaffet Stasi seg noe de kalte informanter. Dette var uskyldige mennesker som måtte gi fra seg informasjon om deres nærmeste familie eller venner. I denne oppgaven skal jeg prøve å gjøre rede for hvilke valgmuligheter de hadde og hva disse kunne føre til hvis man ble kalt inn eller valgte å bli informant. Du kan lese mer om Stasi her.


Valgmulighet 1 : velge å bli informant, og fortelle alt. Samtidig får datteren din begynne på universitetet.

Velger man denne velger man også å bli en del av Stasi og kommunismen. Man sier alt som kan ha noe betydning for Stasi. Hvis man f. eks. hører naboen si noe negativt om kommunismen, og sier dette til Stasi kan dette få store konsekvenser for naboen. Vedkommende kan bli satt i fengsel eller i verste fall bli drept. Velger man denne muligheten får datteren din begynne på universitetet.

Valgmulighet 2 : velge å bli informant, ikke si noe viktig.

Hvis man velger denne valgmuligheten sier man ja til å bli informant, men gir ingen viktig informasjon. Med dette valget får datteren din begynne på universitetet og man trenger ikke å røpe noe som kan ha noen betydning. Samtidig velger man å si ja til å bli en del av Stasi. Det var nok mye usikkerhet blant menneskene som bodde i Øst-Tyskland på den tiden. Jeg tror mange følte seg presset til å gi informasjon de egentlig ikke ville si. Hvis man f.eks. fikk beskjed om at datteren din ikke kommer inn på universitetet hvis du ikke blir informant, tror jeg mange følte at de måtte bli informanter.

Valgmulighet: 3 : velge å ikke bli informant, datteren din får ikke begynne på universitetet.

Velger man denne muligheten får ikke datteren din begynne på skolen, men samtidig sier du nei til å bli en del av Stasi. På den annen side kan dette valget gjøre at Stasi kanskje vil følge litt ekstra med på deg og din familie, og bli litt mistenksomme når en velger å takke nei til å bli informant. Da kan kanskje Stasi tolke dette som at man vet noe man ikke vil fortelle.

Disse valgmulighetene handler mye om etikk og hva som egentlig er riktig og galt. Jeg mener mulighetene handler mye om konsekvensetikk. Velger man å bli informant og fortelle det man vet, kan dette gå ut over veldig mange mennesker og følgene kan bli store. Man må tenke over hva slags person man ønsker å være, både til de nærmeste, men også ovenfor hele samfunnet. Jeg vil også trekke inn pliktetikk. det handler om hva man føler er riktig og galt, og og følge de uskrevne reglene.

Hvis jeg skal se dette fra Stasi sin side kan jeg skjønne at det var praktisk med informanter. De fleste av de som var ansatt av Stasi tenkte at det de gjorde var riktig. For Stasi var det viktig å skaffe seg informasjon om alle og bruke dette til å få samfunnet kommunistisk. Samtidig ville de ta motstandere og folk som ville gjøre oppgjør.

Skal jeg velge en av valgmulighetene må nok det bli nummer to. Jeg hadde synes det hadde vært veldig vanskelig å velge en av disse muligheten, fordi hvis man velger nummer to sier man ja til å jobbe for Stasi. På den andre siden hadde jeg villet det beste for datteren min, og syntes det vært dumt om hun ikke hadde kommet inn på universitetet når hun hadde gode nok karakterer. Velger jeg valgmulighet to slipper man å tenke på at Stasi begynner å lure på hvorfor man ikke vil bli informant. På den andre siden tror jeg det er lett å si informasjon man egentlig ikke ville gi. Jeg tror også Stasi brukte ulike metoder for å dra mest mulig informasjon ut av informanter.

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Stasi

-http://www.festningsverk.no/stasifengselet.htm

-http://img.nrk.no/img/509237.gif (bildet)

Vi har fått i oppgave av læreren vår å skrive en bloggoppgave. Her er den:
Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode nok karakterer til å komme inn. Så sier imidlertig Stasi at du må bli informant, ellers får hun ikke plassen.


RLE-oppgave

Under den kalde krigen jobbet Stasi som et hemmelig politi i Øst-Tyskland. Deres jobb var å overvåke alle innbyggerne. På den tiden var det ikke lov å si imot kommunismen eller samfunnet. For å kunne overvåke befolkningen, skaffet Stasi seg informanter. Det var uskyldige personer som ga beskjeder om hva f.eks. naboer, venner og noen ganger familien gjorde. Det fantes forskjellige type informanter. Det vanligste var IM informanter. De var uofisielle medarbeidere. På det meste hadde Stasi 600 000 IM medarbeidere.

Jeg tror jeg hadde synes det vært veldig vanskelig å bestemme meg for om jeg ville bli informant eller ikke for Stasi under den kalde krigen. Jeg tenker at menneskene som levde i Øst-Tyskland var veldig usikre. Mange kunne etterhvert ikke stole på hverandre fordi man ikke visste hvem som var informanter. Jeg hadde jo selvfølgelig villet at datteren min skulle gå på universitetet, men samtidig ville jeg ha vært redd for å komme inn i Stasi og det hemmelige politiet. Hvis man først hadde kommet inn i systmet tror jeg det var vanskelig å komme seg ut igjen. Hvis man valgte å ikke bli informant og ikke ga datteren sin universitetsplass tror jeg Stasi ville blitt litt ekstra mistenksomme på deg og fulgt litt godt med på deg og din familie. Hvis man nektet å informere tror jeg Stasi kunne ta igjen på familien din og i verste fall sørge for at du ble satt i fengsel. Jeg tror jeg hadde følt meg litt presset til å bli informant fordi jeg ville at datteren min og familien min skulle ha det bra. På den andre siden ville jeg nok vært redd for å måtte røpe venner og familie. Redd for at det man sa kunne føre til fengsling av nære personer.

Jeg vil nok plassere denne problemstillingen under tenkemåten konsekvensetikk, fordi dette problemet handler om å tenke gjennom hva utfallet av handlingen du gjør blir, og om handlingen du velger å gjøre gir et godt resultat.
Som en avslutning vil jeg nok si at jeg er veldig usikker på hva jeg ville gjort hvis jeg måtte bestemme meg for å bli informant eller ikke. Jeg ville at datteren min skulle få det bra, men sammtidig hadde jeg vært redd for å binde meg til Stasi. Det er vanskelig å skulle velge en side.

Kilder:
- http//no.wikipedia.org/wiki/Stasi

-http//www.festningsverk.no/stasi-fengselet.no

The Suez War

What is the conflict about?

In 1869 a 163 meter long canal in Egypt named Suez, was opened. The canal was made by France and Egypt. It was made to get easy from the Mediterranean to the red sea. In 1875 Britain bought Egypt’s stock of the Suez Canal. This gave Britain good control over the canal. In 1956 the president of Egypt, Gamal Abdel Nasser wanted to nationalize the Suez Canal. The Arabic people had for a long time felt that the west had taken to much control over them. They wanted to be more independent from the west. For France and Britain this was bad news. The Suez Canal was very important for they’re economic and for their boat traffic.

Who the parties was?

This was the background of the Suez war. The allied in the war was Britain and France. Israel was also an allied. They felt the pressure when Egypt in 1956 wanted to nationalize the Suez Canal. They were afraid that they would lose the right to drive through the canal.

How the war was fought?

France and Britain made a proposal of a solution for the Suez Canal. According to the source snl encyclopedia the proposal said that Egypt and Israel had to withdraw 16 meters from the canal. It also said that Britain and France could have France-British armies in Egypt. France and Britain knew Egypt would disagree, and they did. Now they had a “reason” to attack. Together France, Britain and Israel planed the attack against Egypt. The purpose was to destroy Nasser’s regime.

France, Britain and Israel attacked Egypt by bombing airfields and places by the Suez Canal. This gave strong international reactions. The Soviet Union threatened to intervene. UN demanded arms resting, while the USA almost forced France, Britain and Israel to retreat. They did.

This war showed that USA and the Soviet Union had very much power in the world. So much power that they could stop a war… Now the Suez Canal isn’t a political problem.

Sorces:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b6/Canal_de_Suez.jpg

http://en.wikipedia.org/wiki/Suez_Crisis

http://www.europaveien.no/index.php?option=com_content&task=view&id=482&Itemid=207